Jeg trodde jeg hadde så god tid…

Til å blogge for dere jeg., vel nå er det under en uke igjen av denne reisen og det går i ett. 

  Det er somsagt tettpakket program så vi har liten tid til noe fritid. Og for oss som bor i kaldere strøk ja vi MÅ slikke sol når vi kan.(hører det snør der hjemme😱) 
  Vel for de av dere som tror jeg kommer hjem med brun hud, think again😂 her er det vanskelig å sole seg å bade. Men det er nydelig å lære så mye, lære å være seg selv 100% uten å la seg bli påvirket av omverden. Finne seg selv rett å slett. For meg var dette livsviktig i mitt liv akkurat nå, finne Yvonne, ikke kona Yvonne, vennen Yvonne dattera Yvonne eller mamman Yvonne men bare Yvonne og omfavne henne og sette pris på hvordan hun er.  
 Rense ut grumset som har lagt seg der etter mange års påvirkning fra omværden. Få være sammen med mennesker som ikke dømmer, tenker om, har en mening om eller bare må fortelle deg at sånn er det. Være i stillhet med seg selv og sine tanker, finne sine grenser. Smile og le,gråte og lære seg at alle mennesker på denne jord har en historie og alle er vi forskjellige og det er faktisk helt greit. Lære seg at du er like mye værdt som mora di eller vennen din eller barnet ditt, eller naboen.  Ditt liv er ditt liv, din reise er din reise.

 Her har vi jobbet hardt, vi har svettet, grått, og følt på livet. Vi har vært igjennom mye av det våre studenter er igjennom hver dag for å lære oss å bli skikkelige Yogalærere. Denne reisen har akkurat startet. På fredag har jeg min siste examen. Iiiiiiiik, men likevel er ikke dette enden på reisen. 

  Jeg avslutter dette innlegget med en liten smiley til alle dere fra middagsbordet på fredag. Jeg ønsker deg en fantastisk søndag og løper avgårde på min yinyogatime🙏 namaste😘