Vin,pølse og Rock`n`Roll

Jeg lovte et helt eget innlegg fra det ene vingårdsbesøket vårt så her kommer det.

Dag 3 i Piemote og nermere bestemt San Marzano Oliveto. Jeg var ikke i nå spesielt god form denne dagen og absolutt ikke helt klar for å sitte å høre om vinhistorie på enda en vinsmaking…
Dette er liksom Torbjørn sin greie og han som elsker å høre alle detaljer fra hvordan jorda er til hvilke druer og prosesser osv… Jeg drikker vinen jeg og nyter den og synes historiene er mye mer spennende..

Vel….Denne vingården var tydeligvis kjent og Torbjørn hadde snakket mye om den, jeg må unnskylde og innrømme at jeg hadde vært høflig å hørt på det han fortalte men aldri helt satt meg inn i alt han sa..
Men på joggeturene mine opp bakken på morgenkvistene hadde jeg jo sett gården og syntes den så litt spennende ut og litt annerledes. Så jeg tenkte at shit hell om jeg er i dårlig form kanskje jeg skal bli med en tur likevel, jeg liker jo annerledes. Det bruker jo å ta en liten time eller maks 2 så det går sikkert bra.
Fullproppa med febernedsettende tok jeg på meg det eneste varme jeg hadde og ble med i disen opp bakken for å smake på Carussin sine kjente viner. (neste gang du er på polet så kanskje du kjenner igjen den vinflaska med eselet på? )
Vi gikk inn i gården igjennom en port og tittet rundt etter noen mennesker, men ingen var å se noe sted. Hadde vi tatt feil av tiden kanskje? De fleste andre steder vi hadde vært hadde sjefen sjøl møtt oss når vi kom og det var folk stort sett overalt. Vel her var det helt dødt…
Men det så ut til at de brukte å ha endel besøk så det måtte jo være vi som hadde avtalt feil, Mr. T tittet på telefonen sin for å dobbeltsjekke og jo det var sant, det var nå vi skulle være her.
Endelig åpnet en dame døra til noe som så ut som en butikk/bar eller hva man nå skal kunne kalle det. Dette var Bruna Ferro som drev det hele, på gebrokkent engelsk blandet med et og annet italiensk ord ønsket hun oss velkommen inn.
Det var tydelig at hun ikke helt hadde husket at vi skulle komme og at hun selv hadde andre planer men velkommen det var vi så absolutt, hun introduserte oss til sin ene engelsktalende sønn som selvfølgelig også jobbet på gården og dro ut døra.

Han sjenket oppi noen glass til oss og sa at det snart skulle komme noen andre som skulle ta over vinsmakinga vår fordi han måtte også dra for å hente broren sin på flyplassen for han hadde mista førerkortet å kunne ikke kjøre selv….

Et ungt par kom inn døra og hilste på oss og tok over mens sønnen også dro ut døra.
Det var gangske «stuffed» inne i dette rommet så de spurte om vi ville fortsette smakinga ute heller og da begynnte sola å komme litt høyt opp så det ville vi gjerne.
Det viste seg at disse to her var et ungt ektepar fra Brazil som hadde kommet for å jobbe på gården mot husrom og kost.

Før vinsmakinga startet tok hun oss med rundt på gården for en liten omvisning.

Fortalte oss litt historie og viste oss hvor magien ble til.
Men Bruna Ferro er ikke en hvilken som helst dame, hun har nemligen en hel haug med esel på gården sin, og disse er kjæledyrene hennes sammen med hundene selvfølgelig.
Barneskoler og barnehager bruker å komme på besøk her oppe for å leke med eselene og i hagen har hun et kjempeflott anlegg for barn. Denne dama tar på seg i oppgave å hjelpe vanskeligstilt barn og ungdom, gi dem oppgaver og små jobber rett og slett.

Vi ble invitert på nytt MED barn.
Oki, historien og runden var over, NÅ var det klart for vin med no attåt 😀

Jeg skulle ønske du kunne lytte for da vi kom tilbake i bakgården dundret det i Alice in chains på høytallerne og vi ble plassert på et bord ute mens hun skulle inn å finne vin til oss.

I motsetning til de andre gårdene vi hadde vært på smaking på tidligere ble vi nå fortalt en liten historie om hver eneste vin, og servert mat som passet til denne vinen spesielt. Vi fikk pølser, og oster, brød med forskjellige oljer, og kjeks.

Mellom hver eneste smaking gikk de inn og overlot oss til oss selv med våre samtaler og tanker og ikke minst den sinnsykt kule musikken, det gikk i Pearl Jam Alice in chains, Guns n Roses, Faith no more.. ja you name it. Vi ble så i formen at vi så ikke spyttebøtta en gang….:D 😀
Men er man i Italia så er man i Italia sant?

Det var mye vin på kort tid, fantastisk stemning og jeg glemte helt at jeg egentlig var syk.
Mr. T kom ut etter et besøk på toalettet med lysende øyne: Yvonne du MÅÅÅÅ gå på do, det er helt insane.
Ja oki tenkte jeg, da må jeg da sikkert det da.

Jeg måtte snu meg da jeg kom opp trappa før toalettet….
Det var helt villt, og hva som skjulte seg der inne må gudene vite, jeg vil helst ikke vite..hahaha 😀

Jeg må innrømme at all vinen hadde tatt meg på fantasifulle turer og med denne stemningen i tilegg var det helt surrealistisk hele greia.
Heldigvis var vi to som hadde fått det…hahaha 😀
Torbjørn så på klokka, vi hadde vært der i nesten fem timer… jeiiiz.
Nei nå var det på tide å komme seg ned til B&B å få en hvil på øyet før man skulle videre.
Vi kjøpte med oss vin selvfølgelig, og pølser også.
Det er i allefall helt sikkert at det fins ikke makan til denne gården eller disse menneskene, de passet oss helt perfekt.
Skal du til Asti? vel da MÅ du besøke dette magiske stedet, det er helt annerledes enn du kunne tenke deg, men så kult, vennlig og helt Rock´n Roll.

Lykke

Lykken i livet er for meg ikke håndfaste materielle ting, heller er det ikke hvor mange siffer som står på kontoen eller hvordan merke det finnes på klærne jeg bruker.

Lykke for meg er å våkne opp en lørdags morgen og kjenne sola som brenner inn igjennom soveromsvinduet.
Et barn som jubler av glede fordi han skal få en dag sammen med mamman sin..spasere bortover til stasjonen og sette seg på toget sammen og se på stjernene i øynene hans når konduktøren overrekker han billetten som han selvfølgelig må få.

Å når dette møter deg når du går av toget:
En sprudlende liten gutt med glimt i øynene som er like glad i byen sin som meg tusler bortover og ser på båtene, nyter sola og sier: mamma jeg elsker sola jeg, jeg bare elsker sola….
Å få være så heldig som vi er å kunne se, høre, gå, føle, tenke,smake, lukte og ikke minst puste sammen med de du er glad i. I en verden som vi kjenner der mennesker er glade i hverandre og nyter livet, tenker varmt om sine medmennesker og sprer glede og omsorg. Ja det er helt utrolig så vakkert vi egentlig har det om vi bare tenker etter.

Å drikke en deilig cappuccino og få fortalt de morsomste og mest kreative historiene med denne lille mannen her er lykken det. En spøkefull, kreativ og morsom liten fyr dette med voldsomt spennende fortellinger altså. En god latter forlenger virkelig livet og om den ikke gjør det så har den iallefall gjort livet rikere.

Tenk så heldig det går an å få være da, jeg sier det bare igjen og igjen. Tusen takk verden for de nydelige gavene du gir.

 

Hyler av glede… :D

Når jeg har vært så heldig at jeg har scoret drømmefyren, fått de kuleste kidsa, har en allerede super arbeidsgiver på sykehuset, har kommet inn på drømmeutdannelsen, har en familie og venner som støtter meg, hva er da oddsen for at enda mer positivt kan skje? Når stopper det liksom?

En god venn sa til meg: I dag er den første dagen i resten av ditt liv….

For det villeste av det ville har faktisk akkurat skjedd.
Jeg har fått meg jobb som Yogalærer allerede FØR jeg har tatt eksamen.
Og ikke hvor som helst, men på det desidert kuleste Studioet jeg vet om.

HIT THE GYM ❤

Se på denne fantastiske gjengen her da, jeg er helt overveldet av glede og energi, er det virkelig mulig?
Ja for det er det faktisk.

Stikk inn på nettsiden og ta en titt.
Det er tonnevis med spennende gruppetimer som passer for de fleste, alt i fra Kettlebells til Yoga og for ikke å snakke om utendørstrening for de som foretrekker det.
Å har du forresten sett dette?

HitTrønderbladet

Jeg ser for meg at det blir helt sinnsykt altså så det gledes helt villt til himmeln å tilbake igjen og jeg vet ikke helt om jeg klarer å vente altså…knis..

 

Åge sier:

to skritt frem og fire tilbake…..

Det har lenge vært en av mine favorittlåter, og ikke bare fordi jeg med stolthet kan si at jeg digger Åge, men fordi den låta gir meg sånn energi. For de som ikke har hørt den så kan det kanskje høres ut som om det er en litt negativ låt, vel hør den.

«To skritt frem og fire tilbake, d e da du får så fin fart. Du flyt liksom høgt over kneika, over alt som e trasig å hardt…….»

I disse ukene/mnd jeg ikke har vært på jobben min har jeg måtte tenke veldig mye, av og til er ikke det alltid like smart, men de fleste av gangene så kommer det utrolig nok noe positivt ut av det også.
Det å lære seg og akseptere at livet tar noen tørner er ikke alltid like enkelt, for meg er det ikke noe annerledes, noe som kanskje forklarer at jeg har nektet å innse at jeg egentlig ikke kan jobbe som frisør i nesten 17år. Å være frisør har liksom vært en del av min identitet.
Nå er det dessverre over og ut, iallefall i 100% stilling som de fleste har fått med seg.  Jeg har jobbet lenge med meg selv for å forstå og godta at det er sånn, og en av måtene å finne aksept på har vært å innse at jeg ER ikke frisør men jobber som frisør.
Altså jeg ER Yvonne og hva jeg jobber med identifiserer ikke meg som person egentlig.

Nå når jeg endelig har lært meg å akseptere dette så åpnet det seg noen helt ville muligheter for meg.
Som jeg skrev litt om i forrige innlegg så tar jeg altså mer utdannelse.
Det er vilt, skummelt, annerledes og helt fantastisk.
Når man er bare noen år fra 40 og har jobbet nesten med det samme hele livet sitt så må man velge noe som man synes er fantastisk. Det var iallefall min tanke.
Ikke hadde jeg en svakeste anelse engang om at jeg kunne jobbe med dette, det har liksom bare vært en hobby og en del av livet mitt i noen år.

Det jeg liker så godt med livet er at det gir deg det du trenger for å ta alle valg du vil ta, og velger du feil så er det helt greit for da får du bare en ny mulighet og kan velge igjen og igjen og igjen.
Og ikke minst så får du lært av de valgene du tok som ikke var riktig, det er liksom et poeng med det meste om man bare klarer å se det. Helt fantastisk spør du meg.

En annen ting som var et av de viktigste faktorene i valg av utdannelse var at jeg kunne være mest mulig sammen med de jeg er glade i, istedenfor å velge jobb for så å skvise inn bittelitt tid med familien når det passet jobben.

Når jeg skal velge et nytt yrke, så hvorfor ikke velge noe som jeg elsker? Noe som gjør at jeg ikke føler at jeg må gå på jobb, men som gir meg glede og overskudd, og som jeg kan dele med de jeg er glade i.

Yvonne er også som alle andre småbarnsforeldre; lever et hektisk liv med mine, dine og våre barn, henting, bringing, kjøring,lekser,middag, trening, og div div div

Poenget er at når jeg endelig våknet opp og fant ut at det trenger faktisk ikke alltid å være sånn, så datt det rett ned i hodet mitt; helt uplanlagt og med en merkelig «side-effect»
som gjør at jeg også kan få lov å jobbe med det jeg elsker.
Noen som kan tenke seg til hva det er jeg skal bli?

Yogalærer skal jeg bli.

Yoga gir meg styrke, balanse og indre ro.
Yoga er det som får meg til å gå i meg selv og kjenne på hvordan JEG har det. Av og til så trenger man det faktisk å ikke være så fordømt flink på å ta vare på alle andre rundt seg men faktisk tenke litt på seg selv.
Yoga gir meg kontakt med meg og min kropp, det lærer meg å puste, Ja det balanserer rett og slett hverdagen min og gir meg overskudd, og ikke minst ro til å kunne utføre de forskjellige oppgavene som livet har å by på.
Helt utrolig nok så falt endelig brikkene på plass og før jeg visste ordet av det så skal jeg ta eksamen i slutten av april.
Jepp så snart faktisk.
Denne reisen blir nok min mest spennende hittil og det aller beste er at det tar nok aldri slutt heller, for utlært blir man jo aldri 🙂

 

 

 

 

 

2016 du skal bli mitt beste hittil…

2016 :Med åpne armer og varme ønsker jeg deg velkommen.

Dette skal bli et spennende år for min del, og jeg har en del mål med året.
Det er mange som synes forsetter er dumme og mener at man aldri klarer å holde dem uansett. Vel jeg er ikke helt enig, det er en fin tid for så starte med blanke ark, en fin tid og bestemme seg for hva man har lyst til.Sette seg litt hårete mål som man kanskje ikke oppnår men veien dit er minst like viktg.

Jeg har lært med årenes løp at man kan aldri forutsi noen ting som helst, og at det derfor er viktig å leve som man selv ønsker. Hvis man ikke er fornøyd med noe eller noen i livet sitt for eksempel er det tid for å gjøre noe med det, enten endre seg selv, ja for man kan faktisk ikke forandre andre mennesker om de ikke vil det selv, ja eller rett og slett stryke de av på lista over ny lærdom i livet og riste den ekle smerten av seg for så å gå videre.
Det samme synes jeg gjelder mange ting i livet, for livet går videre enten man vil eller ikke. Og selv hvor vanskelig vi synes det er til tider så blir det bedre, og det er bare jeg og jeg alene som kan bestemme hvordan mitt liv skal være.
Så har jeg også lært at hvis man roper ting litt høyt ut så er det mye bedre å klare å gjennomføre dem.
Så her kommer mine mål for 2016.

1. Jeg skal bli en mer aktiv mamma med mer tid til barna mine. ❤
2. jeg skal bli en bedre kjæreste  ❤
3. jeg skal være snillere med kroppen min så den blir hengende med lenger.
4. jeg skal bli en mye bedre venninne ❤
5. jeg skal fullføre to nye og spennende mål( litt hemmelig enda)
6. Og sist men ikke minst jeg skal SMILE mer 😀

   En gang i livet var jeg ung, og hadde hele livet foran meg og ventet spent på hva som ville hende framover i livet mitt.
   Jeg glemte å leve litt, og gledet meg bare til jeg skulle bli stor og bestemme selv.
   Jeg tok ikke alltid de beste valgene da jeg vokste opp men tiltross for det så har jeg vært heldig å fått hele 3 perfekte barn, vært god venn med mamman min før hun ble en engel, jeg har opplevd ekte kjærlighet og har fantastiske gode venner.
   Jeg skulle ønske noen ganger at jeg kunne gå tilbake til den tia over her å klappe meg selv på skuldra å si : Yvonne, alt ordner seg, du er bra nok og livet behandler deg pent forutenom en og annen dump i veien.

   Jeg har iallefall store planer om å fortsette på veien min, og oppfylle iallefall noen av målene mine om ikke alle 🙂

   
   Håper du også gleder deg til å ta fatt på det nye året 🙂

Interiørdrøm

Hei alle fininger.

I dag har jeg feriedag og har ingen planer annet enn å puste.

Nå er det alt for lenge siden det kom et realt interiørinnlegg her fra denne kanten så nå synes jeg det var på høy tid.
Jeg har liksom vært så lite motivert om dagen og her hjemme har jeg ikke funnet på noe sprell heller så da er det så lite å dele.

Men nå føler jeg meg inspirert og klar tili å vise frem mine nye forelskelser.

(På forhånd takker jeg pent for lånet av de nydelige bildene jeg fant via google og beklager hvis noen av dere som eier de ikke synes det er greit.Ta da bare kontakt med meg så skal jeg få de fjærnet.)

Jeg har forelsket meg hodestups i denne grove betong- grønne-digre-planter-og en liten touch av ute-inne stilen så de bildene som kommer her nå gikk meg rett i hjertet.

Det er noe med denne stilen som pirrer nysgjerrigheten min til det ytterste altså

Og samtidig det enkle og rene som er så vakkert

Dette kjøkkenet vet jeg at jeg har postet før men jeg får liksom aldri nok, det er så grovt og vulgært men samtidig så rett hjem hos meg.

Eller bare se for deg å våkne her da

For så å gå ut hit

Eller ta med den tropiske juicen og den deilige søte cappuccinoen hit

Så kanskje mens man venter på at varmen skal lette litt så kan man plaske litt her

Tenk å leve sånn da? ja hvorfor ialle dager ikke? Vi lever jo bare en gang har jeg hørt så man må kanskje være litt flinkere til å nyte livet eller?….

Drøm

Så lenge jeg kan huske i mitt liv tilbake har jeg hatt et ekstra spesielt øye for det vakre og spesielle. Hus, interiør, make-up, hud,klær osv… jeg husker når jeg var lita og vi var på bilturer, jeg kunne sitte å drømme og fantasere at jeg bodde i de forskjellige «slottene» jeg fant på min vei og hvordan jeg skulle innrede det og leve i det!

I Danmark for noen år tilbake fant vi et vakkret hus eller «slott» i mine øyne da som jeg virkelig kunne tenke meg å leve i. Det ble jo ikke slik da men tenk om det fantes noe sånt i Norge, vel det gjør jo det…

men dette kommer jo aldri til å selges!

Jo for tenk, at nå ligger dette vakre huset ute for salg og så i min by da, vakre og skjønne Trondheim ♥

Jeg kunne vandret langs nidelven å tatt inn dette vakre synet hver eneste dag om jeg kunne!
Det gir slik ro i sjelen å finne noe så vakkert, folk må sikkert tenke at føsj så materalistisk hun er men vet du det er jeg! Jeg elsker fine ting, sånn er det bare!

Helt fra jeg var lita jente husker jeg at hver gang jeg så på film så mista jeg innholdet fordi jeg var så optatt av å se på alt det andre rundt. Hvilke møbler hadde de, og hvilken farge var det på veggen, hvordan klær hadde de og hvor hadde de kjøpt kjøkkenet sitt ?

Ja slik har det alltid vært, å kunne hvile øynene på noe vakkert gir meg indre ro! TENK Å KUNNE BO SÅNN DA ♥

Her i huset er det en rolig dag i dag og det er virkelig godt kjenner jeg!

Av og til så er lukta av mpd i vaskebøtta og barn på hver sin sofa med film helt greit en lørdags formiddag også!

Jeg ønsker dere alle en strålende lørdag!

Stor klem:)