to skritt frem og fire tilbake…..
Det har lenge vært en av mine favorittlåter, og ikke bare fordi jeg med stolthet kan si at jeg digger Åge, men fordi den låta gir meg sånn energi. For de som ikke har hørt den så kan det kanskje høres ut som om det er en litt negativ låt, vel hør den.
«To skritt frem og fire tilbake, d e da du får så fin fart. Du flyt liksom høgt over kneika, over alt som e trasig å hardt…….»
I disse ukene/mnd jeg ikke har vært på jobben min har jeg måtte tenke veldig mye, av og til er ikke det alltid like smart, men de fleste av gangene så kommer det utrolig nok noe positivt ut av det også.
Det å lære seg og akseptere at livet tar noen tørner er ikke alltid like enkelt, for meg er det ikke noe annerledes, noe som kanskje forklarer at jeg har nektet å innse at jeg egentlig ikke kan jobbe som frisør i nesten 17år. Å være frisør har liksom vært en del av min identitet.
Nå er det dessverre over og ut, iallefall i 100% stilling som de fleste har fått med seg. Jeg har jobbet lenge med meg selv for å forstå og godta at det er sånn, og en av måtene å finne aksept på har vært å innse at jeg ER ikke frisør men jobber som frisør.
Altså jeg ER Yvonne og hva jeg jobber med identifiserer ikke meg som person egentlig.
Nå når jeg endelig har lært meg å akseptere dette så åpnet det seg noen helt ville muligheter for meg.
Som jeg skrev litt om i forrige innlegg så tar jeg altså mer utdannelse.
Det er vilt, skummelt, annerledes og helt fantastisk.
Når man er bare noen år fra 40 og har jobbet nesten med det samme hele livet sitt så må man velge noe som man synes er fantastisk. Det var iallefall min tanke.
Ikke hadde jeg en svakeste anelse engang om at jeg kunne jobbe med dette, det har liksom bare vært en hobby og en del av livet mitt i noen år.
Det jeg liker så godt med livet er at det gir deg det du trenger for å ta alle valg du vil ta, og velger du feil så er det helt greit for da får du bare en ny mulighet og kan velge igjen og igjen og igjen.
Og ikke minst så får du lært av de valgene du tok som ikke var riktig, det er liksom et poeng med det meste om man bare klarer å se det. Helt fantastisk spør du meg.
En annen ting som var et av de viktigste faktorene i valg av utdannelse var at jeg kunne være mest mulig sammen med de jeg er glade i, istedenfor å velge jobb for så å skvise inn bittelitt tid med familien når det passet jobben.
Når jeg skal velge et nytt yrke, så hvorfor ikke velge noe som jeg elsker? Noe som gjør at jeg ikke føler at jeg må gå på jobb, men som gir meg glede og overskudd, og som jeg kan dele med de jeg er glade i.
Yvonne er også som alle andre småbarnsforeldre; lever et hektisk liv med mine, dine og våre barn, henting, bringing, kjøring,lekser,middag, trening, og div div div
Poenget er at når jeg endelig våknet opp og fant ut at det trenger faktisk ikke alltid å være sånn, så datt det rett ned i hodet mitt; helt uplanlagt og med en merkelig «side-effect»
som gjør at jeg også kan få lov å jobbe med det jeg elsker.
Noen som kan tenke seg til hva det er jeg skal bli?
Yogalærer skal jeg bli.
Yoga gir meg styrke, balanse og indre ro.
Yoga er det som får meg til å gå i meg selv og kjenne på hvordan JEG har det. Av og til så trenger man det faktisk å ikke være så fordømt flink på å ta vare på alle andre rundt seg men faktisk tenke litt på seg selv.
Yoga gir meg kontakt med meg og min kropp, det lærer meg å puste, Ja det balanserer rett og slett hverdagen min og gir meg overskudd, og ikke minst ro til å kunne utføre de forskjellige oppgavene som livet har å by på.
Helt utrolig nok så falt endelig brikkene på plass og før jeg visste ordet av det så skal jeg ta eksamen i slutten av april.
Jepp så snart faktisk.
Denne reisen blir nok min mest spennende hittil og det aller beste er at det tar nok aldri slutt heller, for utlært blir man jo aldri 🙂
En gang i livet var jeg ung, og hadde hele livet foran meg og ventet spent på hva som ville hende framover i livet mitt.
Vimza's Blog 