Jeg lovte et helt eget innlegg fra det ene vingårdsbesøket vårt så her kommer det.
Dag 3 i Piemote og nermere bestemt San Marzano Oliveto. Jeg var ikke i nå spesielt god form denne dagen og absolutt ikke helt klar for å sitte å høre om vinhistorie på enda en vinsmaking…
Dette er liksom Torbjørn sin greie og han som elsker å høre alle detaljer fra hvordan jorda er til hvilke druer og prosesser osv… Jeg drikker vinen jeg og nyter den og synes historiene er mye mer spennende..
Vel….Denne vingården var tydeligvis kjent og Torbjørn hadde snakket mye om den, jeg må unnskylde og innrømme at jeg hadde vært høflig å hørt på det han fortalte men aldri helt satt meg inn i alt han sa..
Men på joggeturene mine opp bakken på morgenkvistene hadde jeg jo sett gården og syntes den så litt spennende ut og litt annerledes. Så jeg tenkte at shit hell om jeg er i dårlig form kanskje jeg skal bli med en tur likevel, jeg liker jo annerledes. Det bruker jo å ta en liten time eller maks 2 så det går sikkert bra.
Fullproppa med febernedsettende tok jeg på meg det eneste varme jeg hadde og ble med i disen opp bakken for å smake på Carussin sine kjente viner. (neste gang du er på polet så kanskje du kjenner igjen den vinflaska med eselet på? )
Vi gikk inn i gården igjennom en port og tittet rundt etter noen mennesker, men ingen var å se noe sted. Hadde vi tatt feil av tiden kanskje? De fleste andre steder vi hadde vært hadde sjefen sjøl møtt oss når vi kom og det var folk stort sett overalt. Vel her var det helt dødt…
Men det så ut til at de brukte å ha endel besøk så det måtte jo være vi som hadde avtalt feil, Mr. T tittet på telefonen sin for å dobbeltsjekke og jo det var sant, det var nå vi skulle være her.
Endelig åpnet en dame døra til noe som så ut som en butikk/bar eller hva man nå skal kunne kalle det. Dette var Bruna Ferro som drev det hele, på gebrokkent engelsk blandet med et og annet italiensk ord ønsket hun oss velkommen inn.
Det var tydelig at hun ikke helt hadde husket at vi skulle komme og at hun selv hadde andre planer men velkommen det var vi så absolutt, hun introduserte oss til sin ene engelsktalende sønn som selvfølgelig også jobbet på gården og dro ut døra.
Han sjenket oppi noen glass til oss og sa at det snart skulle komme noen andre som skulle ta over vinsmakinga vår fordi han måtte også dra for å hente broren sin på flyplassen for han hadde mista førerkortet å kunne ikke kjøre selv….
Et ungt par kom inn døra og hilste på oss og tok over mens sønnen også dro ut døra.
Det var gangske «stuffed» inne i dette rommet så de spurte om vi ville fortsette smakinga ute heller og da begynnte sola å komme litt høyt opp så det ville vi gjerne.
Det viste seg at disse to her var et ungt ektepar fra Brazil som hadde kommet for å jobbe på gården mot husrom og kost.
Før vinsmakinga startet tok hun oss med rundt på gården for en liten omvisning.
Fortalte oss litt historie og viste oss hvor magien ble til.
Men Bruna Ferro er ikke en hvilken som helst dame, hun har nemligen en hel haug med esel på gården sin, og disse er kjæledyrene hennes sammen med hundene selvfølgelig.
Barneskoler og barnehager bruker å komme på besøk her oppe for å leke med eselene og i hagen har hun et kjempeflott anlegg for barn. Denne dama tar på seg i oppgave å hjelpe vanskeligstilt barn og ungdom, gi dem oppgaver og små jobber rett og slett.
Vi ble invitert på nytt MED barn.
Oki, historien og runden var over, NÅ var det klart for vin med no attåt 😀
Jeg skulle ønske du kunne lytte for da vi kom tilbake i bakgården dundret det i Alice in chains på høytallerne og vi ble plassert på et bord ute mens hun skulle inn å finne vin til oss.
I motsetning til de andre gårdene vi hadde vært på smaking på tidligere ble vi nå fortalt en liten historie om hver eneste vin, og servert mat som passet til denne vinen spesielt. Vi fikk pølser, og oster, brød med forskjellige oljer, og kjeks.
Mellom hver eneste smaking gikk de inn og overlot oss til oss selv med våre samtaler og tanker og ikke minst den sinnsykt kule musikken, det gikk i Pearl Jam Alice in chains, Guns n Roses, Faith no more.. ja you name it. Vi ble så i formen at vi så ikke spyttebøtta en gang….:D 😀
Men er man i Italia så er man i Italia sant?
Det var mye vin på kort tid, fantastisk stemning og jeg glemte helt at jeg egentlig var syk.
Mr. T kom ut etter et besøk på toalettet med lysende øyne: Yvonne du MÅÅÅÅ gå på do, det er helt insane.
Ja oki tenkte jeg, da må jeg da sikkert det da.
Jeg måtte snu meg da jeg kom opp trappa før toalettet….
Det var helt villt, og hva som skjulte seg der inne må gudene vite, jeg vil helst ikke vite..hahaha 😀
Jeg må innrømme at all vinen hadde tatt meg på fantasifulle turer og med denne stemningen i tilegg var det helt surrealistisk hele greia.
Heldigvis var vi to som hadde fått det…hahaha 😀
Torbjørn så på klokka, vi hadde vært der i nesten fem timer… jeiiiz.
Nei nå var det på tide å komme seg ned til B&B å få en hvil på øyet før man skulle videre.
Vi kjøpte med oss vin selvfølgelig, og pølser også.
Det er i allefall helt sikkert at det fins ikke makan til denne gården eller disse menneskene, de passet oss helt perfekt.
Skal du til Asti? vel da MÅ du besøke dette magiske stedet, det er helt annerledes enn du kunne tenke deg, men så kult, vennlig og helt Rock´n Roll.
Denne gangen ante jeg ikke hvem du var og det var sikkert greit for vi hadde nok ikke blitt så gode venner, jeg var nemlig en temmelig bortskjemt jentunge og bortskjemt ja det har jeg fortstått at du også var så vi hadde nok brukt tiden vår på å sammenligne hvem som var best.( jeg hadde garantert selvfølgelig vunnet.. 😉 )
Vimza's Blog 